Koffeinrespons er avhengig av individet. Koffein har en veldig lik kjemisk sminke til adenosin som kroppen din bruker for å overføre energien du spiser til energi kroppen din faktisk kan bruke (kjemisk energi). Når kroppen din har nok adenosin, begynner det det som kalles en negativ tilbakemeldingssyklus som stopper adenosinproduksjonen og opprettholder homeostase. Tilbakemeldingsløkkene fungerer ved å levere et signal for å sette kroppen i en regenerativ fase ved ytterligere adenosinbinding. Koffein, som er det fantastiske individet det er, forstyrrer imidlertid den negative tilbakemeldingssløyfen og fortsetter konverteringen av overflødig (spist) energi til kjemisk energi. Men hvor i kroppen den er spredt, er avhengig av individet.

Omdannelsen til kjemisk energi er imidlertid indirekte. Siden adenosin er en viktig nevromodulator, lurer den faktisk kroppen din til å oppføre seg som den ville gjort i din mest naturlige våken tilstand. For eksempel: Glutamat, GABA, norefinefrin, serotonin og acetylkolin er alle hemmet av adenosinoppbygging ved A1-reseptorer (en type adenosinreseptor), men koffein hindrer adenosin i å hemme disse nevrotransmitterne. Disse fem nevrotransmitterne hjelper alle til metabolismen (Glutamat er en viktig forbindelse i cellulær metabolisme).

Koffein vil aldri gi deg energi, det bruker bare energien din raskere, faktisk forårsaker det sannsynligvis energigjeld fra arbeidet ditt kroppen gjør for å skylle ut giftet.

Kort sagt: Ja, det kan forbedre kognisjonen hvis det ekstra ATP (energimolekyl laget av adenosin) blir ført til hjernen. Siden det ikke er en homeostatisk prosess, er det vanskelig å forutsi.

Når kroppen hele tiden blir satt ut av homeostasen, tilpasser den toksinet i sin homeostatiske balanse (som et slag dem eller bli med dem). På denne måten begynner et individs kropp å trenge koffein for å fungere normalt. Koffeinavhengighet er imidlertid veldig lav, siden den har eksistert i århundrer, har vi utviklet oss til å kjenne det som et gift, men ikke å være avhengig av det.

Referanser:

J Alzheimers Dis. 2010; 20 Suppl 1: S3-15. doi: 10.3233 / JAD-2010-1379.

http://thebrain.mcgill.ca/flash/a/a_11/a_11_m/a_11_m_cyc/a_11_m_cyc.html

http://pharmrev.aspetjournals.org/content/51/1/83.short

I en studie av Wight et al. (2013) ^[1] det ble vist at bier som spiser på nektar som inneholder koffein, ser ut til å forsterke bienes minne om disse blomstene. De antok dette basert på det faktum at:

To koffeinproduserende planteslekt, Citrus og Coffea, har store blomsterutstillinger med sterke dufter og produserer mer frukt og frø når de pollineres av bier (8, 9)

De testet denne hypotesen ved å mate bier sukroseoppløsninger med forskjellige konsentrasjoner av koffein og målte deres atferdsmessige respons.

Vi antydet at koffein kunne påvirke læring og minne om foraging pollinatorer. For å teste dette trente vi individuelle honningbier i å knytte blomsterduft til 0,7 M sukrose og 7 forskjellige konsentrasjoner av koffein og testet deres lukteminne. Ved hjelp av en metode for klassisk kondisjonering av fôringsresponser (proboscis extension reflex, 11) ble bier trent for 6 studier med 30 s mellom hver parring av lukt med belønning. Dette mellomforsøksintervallet tilnærmet frekvensen av blomsterbesøk som utstilles av honningbier som fôrer fra flere blomster på et enkelt sitrustrær (se metoder). Tilstedeværelsen av lave doser koffein i belønning hadde en svak effekt på læringsgraden (figur 2A), men det hadde en dyp effekt på langtidsminnet. Når de ble belønnet med løsninger som inneholder nektarinnhold av koffein, husket tre ganger så mange bier den kondisjonerte duften 24 timer senere og svarte som om den forutsa belønning (figur 2B, logistisk regresjon, χ72 = 41,9, P < 0,001). Dobbelt så mange bier husket det 72 timer senere (fig. 2C). Denne forbedringen i hukommelsesytelse skyldtes ikke en generell økning i olfaktorisk følsomhet som følge av koffeinforbruk (fig. S2A). Effekten av koffein på langtids lukteminne hos bier var faktisk større enn den som ble produsert av høye konsentrasjoner av sukrose når samme eksperimentelle metoder ble brukt (f.eks. 2,0 M, fig. S2B).

Imidlertid ville bier ikke foretrekke nektar (eller sukkeroppløsninger, som ved høyere konsentrasjoner (> 1 mM) som de ville finne det er usmakelig.

Jeg er ikke sikker på om denne hypotesen kan utvides til høyere organismer. Det kan ha noen effekter på årvåkenhet og oppmerksomhet, men det er ingen strenge studier for å vurdere dens effekter på læring.

Denne anmeldelsen ^[2] om mulige kognitive effekter av koffein konkluderer med at:

Dermed kan koffein tilsynelatende ikke betraktes som en ' ren 'kognitiv forsterker. Den indirekte virkningen på opphisselse, humør og konsentrasjon bidrar i stor grad til dens kognitive forbedrende egenskaper.

<sup>[1] Wright, GA, et al. . "Koffein i blomsternektar forbedrer pollinatorens minne om belønning." Science 339.6124 (2013): 1202-1204.

[2] Nehlig, Astrid. "Er koffein en kognitiv forsterker ?. " Journal of Alzheimers Disease 20.S1 (2010): 85-94.</sup>